Bitterhet, irritasjon og skepsis er alt en del av å bli eldre, kanskje
kommet litt tidlig i mitt tilfelle, uten at det betyr at jeg er så bitter som
jeg kunne vært. Innimellom glemmer jeg hvorfor jeg er irritert, begynner vel å
bli for gammel til å huske hvorfor jeg er sint. Ofte skriver jeg ned hva som
irriterer meg for å få det ut, så slipper jeg å traske opp på en fjelltopp for
å skrike. Det jeg merker mest med å bli eldre er en sunn skepsis til alt som
har med telefonsalg, dørsalg, klubber, foreninger og generelt tilbud som er for
gode til å være sant. Skepsis kommer etter flere år med erfaring hvor man som
regel har bæsja på lokket med flere enn en selger. Jeg er kanskje ikke så
gammel som jeg høres ut, men kvartlivskrisen er i full blomstring.
http://pixelhippo.com/index.php/2013/04/04/installing-python-on-unix/ "Dette bildet fungerer også på å vise hva som skjer når internett forsvinner..." |
Er ikke så lenge siden jeg skrev om irritasjonen med arbeiderne i veien
på utsiden, som fortsatt ikke er ferdig, men har klart å komme seg 5-10 meter
lenger siden den gang. Men det er ikke det jeg skal snakke om denne gangen,
denne ukens tema går mer ut på irritasjonen og skepsisen jeg har til
foreninger, klubber, telefonsalg og dørsalg. Historien jeg skal dele i dag
handler setter nok mest fokus på en spesifikk forening, men det er for å ikke
dra historien ut i det vide og det breie. Men jeg er naturligvis skeptisk til
alle foreninger, klubber og organisasjoner som ringer eller kommer på døra for
å mase. Jeg tror telefonselgere og dørselgere som aldri gir seg er tidenes mest
uheldig arbeidsgruppe, de endre nok opp med å få mere kjeft enn andre (om man
ser bort i fra kundeservice og folk som jobber med å ta i mot klager.
Foreningen jeg har irritert meg over i det siste er en viss forening
for huseiere, hvilket er litt ironisk med tanke på at jeg ikke er huseier. I de
aller fleste tilfellene, så åpner jeg ikke døra for dørselgere og sier
"nei takk" og legger på med telefonselgere så fort som mulig.
Dessverre hender det at det detter et tilbud i fanget ditt som er vanskelig å
si nei til. Jeg har ofte slitt med å si nei til tibud som virker veldig gode,
eller der selgeren skravler så fælt at man ikke kommer til. Jeg tror også det
kommer av at jeg ikke vil være frekk med noen som bare prøver å gjøre jobben
sin. Er jo ikke sur på telefonselgerne, det hjelper ikke, man kan være sur mot
administrasjonen av firmaet de jobber for som kommer opp med metodene som skal
få deg til å slite med etterdønningene av å takke ja til et tilbud fra dem.
http://www.marketingdonut.co.uk/marketing/customer-care/customer-complaints/common-complaints-and-how-to-avoid-them "Drømmejobben?" |
En kald vinterdag om det en hyggelig selger på døra vår og snakket om
billigere strøm (hvem vil ikke ha billig strøm når man bor i et hus som lekker
varme som en sil og bor i et av verdens kaldeste land?). Han sa at han kunne gi
oss billigere strøm gjennom et visst norsk energi selskap. Tilbudet hans var
bedre enn det jeg hadde fra vår andre strømleverandør, jeg kunne lese om tilbudet
på nettet og jeg kunne si opp når som helst uten ekstra avgift. Dette er de 3
tingene jeg spør etter når det kommer et godt tilbud min vei. Er svaret på et
av disse punktene "nei", så svarer jeg "nei takk" og livet
går videre.
Etter å ha takket ja til dette tilbudet, fikk jeg sjokkerende nok, ikke
noe billigere strøm og ble i prosessen meldt inn i forbundet jeg snakket om
tidligere, det for huseiere, med et gratis årsmedlemskap. Jeg sa opp strøm
abonomentet fordi jeg også liker å få strøm og nettleie på samme regning noe
dette norske energi selskapet ikke sørget for at jeg fikk. Landsforbundet som
jeg ble ufrivillig og relativt uvitende meldt inn i sendte meg støtt og stadig
sms om ting jeg ikke brydde meg om, som jeg slettet og til slutt sendte inn
"stopp" til for å få slutt på. De sendte meg stadig brev i posten, om
ting jeg ikke brydde meg om, som gikk rett i papirdunken.
Ble, (igjen) sjokkerende, ikke meldt ut av forbundet selv om jeg gikk
tilbake til min gamle strømleverandør og etter endt år begyte fakturaene å
dukke opp i posten. Fakturaer på medlemskontigent for det nye året til
landsforbundet. Det var ingen innbetalingsfrist og det sto at om jeg fortsatt
ville være medlem måtte jeg betale faktuaren. Jeg valgte å hive disse rett i
papirdunken og tenkte at de etter hvert ville slutte å sende meg faktura da de
skjønte at jeg ikke ville være medlem. Det skjønte de ikke. Til slutt så jeg
meg nødt til å sende en relatitivt formell mail og gjøre dem 100% oppmerksom på
at jeg ikke ville være medlem lenger og ikke ønsket flere forespørsler på om
jeg ville betale medlemskontigent. Da begynte sms’ene igjen. Noen tar bare ikke
poenget. Jeg hadde heldigvis beholdt den første sms’ene jeg hadde fått og fikk
sendt «koden» på nytt for å stoppe spammen. Er jeg skeptisk på hvor lenge det
varer før det kommer nye sms'er, telefoner eller folk på døra, men krysser
fingrene på at jeg har fått dette forbundet av skuldrene, selv om jeg sikkert
er i et register og antagelig ikke blir kvitt dem før jeg dør.
http://kurian7cyriac.tumblr.com/post/369154388/im-gonna-make-him-an-offer-he-cant-refuse-vito "If he doesn't accept a lifetime supply of CD's no one wants, he'll be sleeping with the fishes tonight" |
Det er ikke rart man blir skeptisk til forbund og organisasjoner når de
aldri gir seg. Eller selgere og enkelte som jobber for en god sak som nekter å
ta et nei for et nei eller spiller på dårlig samvittighet. Livet i dag for
mannen i gata er et endeløst virrvarr av spam og reklame og det er ikke rart at
noen blir bittre gamle gubber som kun låser opp døra når de skal ut selv.
http://www.allspammedup.com/2013/04/beware-summer-vacation-themed-spam-campaigns/ "Vi får vel mest spam gjennom internett i form av reklame, toolbars og programmer man ikke vil ha..." |
http://www.funnypictureoftheday.net/2013/02/february-28th-2013-3am.html "Grunn nummer 1 til at folk gikk vekk fra internet explorer..." |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar